Norge går nå videre med nye klimakrav for offshorefartøy som kan få stor betydning for leverandører innen hydraulikk, elektromekanikk, automasjon og marine drivsystemer. Forslaget, som er presentert av norske myndigheter og nå behandles videre politisk, har som mål å redusere klimautslippene fra fartøy som opererer på norsk sokkel kraftig.
Dersom reglene gjennomføres etter dagens plan, må offshorefartøy gradvis redusere klimaintensiteten fra 2029 og fremover. Dette forventes å utløse omfattende investeringer i nye energisystemer, elektrifisering og energieffektiv teknologi.
For leverandører innen hydraulikk og industriell automasjon kan utviklingen samtidig skape nye forretningsmuligheter.
Kravene er ennå ikke fullt vedtatt
Det er viktig å understreke at regelverket ennå ikke er endelig fastsatt. Forslaget kommer fra norske myndigheter og er presentert som en del av Norges arbeid med å redusere utslipp fra offshore- og maritim sektor.
Ifølge forslaget skal offshorefartøy gradvis redusere klimaintensiteten med:
- 10 prosent fra 2029–2031
- opptil 40 prosent fra 2038–2040
Kravene retter seg hovedsakelig mot offshorefartøy som:
- supplyskip
- ankerhåndteringsfartøy
- konstruksjonsfartøy
- serviceskip
Målet er å drive frem ny teknologi og lavere energiforbruk i norsk offshoreindustri.
Kan utløse investeringer på over 10 milliarder NOK
Bransjevurderinger fra DNV peker på at omstillingen kan innebære investeringer mellom 6,7 og 10,2 milliarder norske kroner.
Dette inkluderer investeringer i:
- hybriddrift
- batterisystemer
- elektrifisering
- alternative drivstoff
- energieffektive drivlinjer
- marine kontrollsystemer
- smartere hydraulikkløsninger
For leverandører innen hydraulikk, pneumatikk og elektromekanikk er dette spesielt interessant fordi mange offshorefartøy bruker omfattende hydrauliske systemer til:
- vinsjer
- kraner
- dekksutstyr
- styresystemer
- subsea-utstyr
- ROV-systemer
Når energiforbruket må reduseres, øker samtidig behovet for mer effektiv hydraulikk og smartere styringssystemer.
Elektriske og elektrohydrauliske systemer blir viktigere
Utviklingen forventes å akselerere overgangen til mer elektrifiserte og energieffektive systemer om bord på offshorefartøy.
Dette innebærer økt etterspørsel etter:
- elektrohydraulikk
- elektrisk styrte ventiler
- energieffektive pumper
- frekvensstyring
- smart sensorteknologi
- condition monitoring
- digital overvåking
- marine automasjonssystemer
Samtidig forventes integrasjonen mellom hydraulikk og elektriske drivsystemer å øke ytterligere i fremtidens offshorefartøy.
For mange systembyggere betyr dette at tradisjonell hydraulikk stadig oftere må kombineres med:
- programvare
- elektronikk
- sensorer
- dataovervåking
- energieffektiv styring
Biodiesel er ikke tilstrekkelig ifølge forslaget
En omdiskutert del av forslaget er at tradisjonelle flytende biodrivstoff ikke foreslås å telle fullt ut for å oppfylle klimakravene.
I stedet ønsker Norge å stimulere utviklingen av:
- hydrogen
- ammoniakk
- biogass
- batteridrift
- hybridløsninger
Dette driver igjen behovet for nye hjelpesystemer, kjølesystemer, styringsteknologi og sikkerhetsløsninger hvor hydraulikk og automasjon fortsatt spiller en viktig rolle.
Økt satsing på forskning og kompetanse
Parallelt med de nye klimamålene pågår flere norske satsinger innen maritim forskning, energieffektivisering og grønn offshoreteknologi.
Norge har i flere år investert i utvikling knyttet til:
- maritim elektrifisering
- autonome fartøy
- energieffektive drivsystemer
- offshoreautomasjon
- hydrogenløsninger
- smart industri
Flere universiteter og forskningsmiljøer samarbeider allerede tett med industrien innen områder som:
- elektrohydraulikk
- marin automasjon
- energistyring
- digital condition monitoring
Det merkes også et økende behov for teknisk kompetanse innen både hydraulikk og elektrifisering etter hvert som systemene blir mer integrerte og komplekse.
Offshoreomstillingen kan skape nye forretningsmuligheter
Selv om regelverket ennå ikke er endelig vedtatt, er signalet fra Norge tydelig – offshoreindustrien skal redusere energiforbruket og utslippene kraftig de kommende tiårene.
For leverandører innen hydraulikk, pneumatikk, automasjon og elektromekanikk innebærer dette sannsynligvis:
- nye investeringsprosjekter
- modernisering av eksisterende fartøy
- økt etterspørsel etter energieffektive systemer
- større behov for teknisk integrasjon
- høyere krav til spesialistkompetanse
Utviklingen viser samtidig at fremtidens offshoreteknologi i økende grad vil kreve kombinert kompetanse innen hydraulikk, elektrifisering og digital styringsteknologi – både hos leverandører og systembyggere.
