Det norske industri- og hydraulikkselskapet Servi Group har kraftig redusert utslippene fra egen virksomhet og innkjøpt energi siden 2022. Bak resultatet ligger blant annet elektrifisering, mer energieffektive lokaler og endringer i kjøretøyflåten. Samtidig viser selskapets bærekraftsrapport at den langt større utfordringen finnes i leverandørkjeden.
Servi Group rapporterer en reduksjon på 86 prosent i de samlede utslippene innen Scope 1 og markedsbasert Scope 2 sammenlignet med basisåret 2022. Dermed passerte selskapet allerede i 2025 sitt daværende mål for 2030, som var en reduksjon på 81 prosent.
Servi er en norsk leverandør av systemer og komponenter innen blant annet hydraulikk og pneumatikk, og arbeider også med service, vedlikehold og renovering av hydrauliske systemer.
Flere tiltak bak reduksjonen
Utslippsreduksjonen er ifølge Servi resultatet av flere endringer i virksomheten.
Ved produksjonsanlegget i Rissa er en propanfyrt varmer for overflatebehandling erstattet med en elektrisk kjele. Tiltaket øker strømforbruket, men reduserer bruken av fossilt brensel og dermed de direkte utslippene.
Servi har også flyttet hovedkontoret til mer energieffektive lokaler i Vinterbro og gjennomført lignende endringer ved andre anlegg.
Kjøretøyflåten elektrifiseres gradvis der det er praktisk mulig. Selskapet konstaterer samtidig at servicevirksomhet med tung last og lange kjøreavstander fortsatt innebærer at dieseldrevne kjøretøy er nødvendige.
Også opprinnelsesgarantier for elektrisitet bidrar til reduksjonen i de markedsbaserte Scope 2-utslippene.
Energibruken økte
Rapporten viser samtidig at en reduksjon i klimagassutslipp ikke automatisk innebærer lavere energibruk.
Servis totale energibruk økte med to prosent i 2025 til rundt 4,71 millioner kWh. Selskapets mål om ytterligere fire prosents reduksjon ble dermed ikke nådd.
En forklaring er elektrifiseringen i Rissa. Da det propanfyrte utstyret ble erstattet med strøm, ble de fossile utslippene redusert samtidig som strømforbruket økte.
Dette illustrerer en utfordring mange industriselskaper står overfor når prosesser elektrifiseres: klimapåvirkning og energiforbruk er to ulike måltall og må følges opp parallelt.
Den store utfordringen finnes hos leverandørene
Til tross for den kraftige reduksjonen innen Scope 1 og 2 ligger hoveddelen av Servis klimapåvirkning utenfor egen virksomhet.
Servi rapporterer totalt 10 635 tonn CO2e i markedsbaserte utslipp for 2025. Av de kartlagte Scope 3-kategoriene sto innkjøpte varer og tjenester for 8 985 tonn CO2e.
Det betyr at råvarer, komponenter og andre innkjøp er et langt større klimaspørsmål enn for eksempel selskapets egen oppvarming og bruk av kjøretøy.
Servi opplyser at arbeidet så langt først og fremst har handlet om å forbedre kartleggingen av Scope 3. Noen konkrete utslippsmål for Scope 3 er ennå ikke fastsatt.
Reparasjon blir en del av miljøarbeidet
For hydraulikkindustrien er en annen del av rapporten særlig interessant. Servi peker på reparasjon og renovering av eksisterende utstyr som en viktig del av arbeidet med sirkulær økonomi.
Selskapet rapporterer 141 millioner norske kroner i inntekter fra reparasjoner og renoveringer i 2025, tilsvarende 14,3 prosent av omsetningen.
Et eksempel i rapporten gjelder 48 Poclain radialstempelmotorer som av en tredjepart var vurdert som skrap. Etter demontering, inspeksjon, bearbeiding, renovering og testing kunne Servi gjenopprette motorene til et ytelsesnivå som ifølge selskapet tilsvarte fabrikknye enheter.
Gjennom renoveringen ble det unngått at mer enn ett tonn metall ble avfall, samtidig som kunden slapp produksjon og transport av tilsvarende antall nye motorer.
Neste steg blir vanskeligere
Servis resultater viser at konkrete tiltak i egen virksomhet kan gi store utslippskutt: elektrifisering av prosesser, mer effektive bygg, endrede kjøretøy og valg av strømavtale.
Men rapporten viser også hvor neste utfordring ligger.
Når de direkte utslippene går ned, blir klimapåvirkningen fra materialer, komponenter, transport og leverandører stadig mer dominerende. Å redusere den krever andre verktøy og i større grad samarbeid gjennom hele den industrielle verdikjeden.
