Den nye maskinforordningen nærmer seg – hva betyr den for hydraulikken?

19 august 2026

20. januar 2027 begynner EUs nye maskinforordning å gjelde. For hydraulikkbransjen innebærer den ikke en helt ny måte å tenke sikkerhet på, men digitalisering, elektrohydraulikk og oppkoblede maskiner gjør at sikkerhet må vurderes i et bredere perspektiv.

Maskiner med hydrauliske systemer har lenge vært omfattet av omfattende sikkerhetskrav. Høye trykk, store krefter, lagret energi og tunge laster innebærer risikoer som konstruktører, produsenter og brukere må håndtere.

20. januar 2027 endres regelverket når EUs maskinforordning, forordning (EU) 2023/1230, begynner å gjelde og erstatter det nåværende maskindirektivet 2006/42/EF.

For dem som arbeider med hydraulikk, betyr ikke endringen at tidligere sikkerhetsprinsipper blir utdatert. Mange grunnleggende krav vil være gjenkjennelige. Maskinteknologien har imidlertid endret seg kraftig siden det nåværende maskindirektivet ble utarbeidet. Hydraulikk, elektronikk, sensorer, programvare og kommunikasjon er i dag ofte deler av det samme systemet.

Det er en utvikling den nye maskinforordningen tar større hensyn til.

Fra maskindirektiv til maskinforordning

En viktig endring er selve formen på lovgivningen. Det nåværende regelverket bygger på et EU-direktiv som er gjennomført i medlemslandenes nasjonale bestemmelser. Den nye lovgivningen er i stedet en EU-forordning og blir direkte gjeldende i medlemslandene.

I Sverige opphører Arbetsmiljöverkets forskrifter AFS 2023:4 om produkter – maskiner å gjelde når den nye forordningen begynner å gjelde.

For maskinprodusenter er derfor 20. januar 2027 en viktig dato å ha kontroll på.

Det betyr likevel ikke at alle maskiner som allerede finnes ute i industrien, plutselig må bygges om. Regelverket må ses i sammenheng med blant annet når en maskin ble brakt i omsetning eller tatt i bruk, og hva som senere gjøres med den.

Nettopp endringer og moderniseringer av eldre maskiner er et tema Fluiden kommer tilbake til senere i artikkelserien.

Hydraulikken er ikke lenger et isolert system

Et tradisjonelt bilde av et hydraulisk system er relativt enkelt: en pumpe skaper en strømning, ventiler styrer oljen, og sylindre eller motorer omdanner den hydrauliske energien til bevegelse.

I moderne maskiner ser virkeligheten ofte annerledes ut.

En bevegelse kan begynne med informasjon fra en giver. Signalet behandles i en elektronisk styreenhet og av programvare som avgjør om bevegelsen kan utføres. Deretter styres en proporsjonal- eller servohydraulisk ventil, som igjen bestemmer hvordan sylinderen eller hydraulikkmotoren beveger seg.

Sikkerheten ligger dermed ikke nødvendigvis i én enkelt komponent.

Den kan ligge i hele kjeden:

giver → elektronikk → programvare → ventil → hydraulikk → mekanisk bevegelse

Dette gjør funksjonell sikkerhet stadig viktigere også for hydraulikkbransjen.

Bosch Rexroth er en av leverandørene som løfter fram denne utviklingen før den nye maskinforordningen. Selskapet peker blant annet på hvordan elektroniske sikkerhetsfunksjoner og økende automatisering gjør at sikkerhet må håndteres på systemnivå.

For en hydraulikkonstruktør betyr dette at det blir stadig vanskeligere å trekke en tydelig grense mellom hydraulikk og styresystemer.

Når en ventil blir en del av sikkerhetssystemet

En hydraulikkventil kan ha som oppgave å bestemme retning, strømning eller trykk. Men den samme ventilen kan også inngå i en funksjon som har som oppgave å forhindre en farlig bevegelse.

Da får den en annen betydning sett fra et sikkerhetsperspektiv.

Den nye maskinforordningen omtaler sikkerhetskomponenter og omfatter blant annet ventiler med tilleggsfunksjoner for feildeteksjon når de brukes til styring av farlige maskinbevegelser. Også sikkerhetsanordninger i hydrauliske kretser som skal forhindre at en last faller, er med blant eksemplene.

Det viser hvor tett hydraulikk og maskinsikkerhet henger sammen.

Det er ikke alltid nok å spørre om en ventil fungerer. Spørsmålet kan også være hva som skjer når den ikke fungerer.

Kan lasten falle? Kan en sylinder begynne å bevege seg? Oppdages feilen? Går maskinen til en sikker tilstand?

Det er denne typen spørsmål som ligger bak begrepet funksjonell sikkerhet.

Høyt trykk og lagret energi forsvinner ikke med digitaliseringen

Samtidig er det viktig å ikke la diskusjonen om programvare og elektronikk overskygge de klassiske hydrauliske risikoene.

Et hydraulisk system kan inneholde svært store energimengder.

Slanger og rør arbeider under høyt trykk. En akkumulator kan inneholde lagret energi selv om pumpen er slått av. En sylinder kan holde en løftet last, og et system kan forbli trykksatt lenge etter at maskinen er slått av.

Maskinforordningen inneholder derfor også velkjente krav som er direkte relevante for hydraulikk. Ledninger som transporterer væsker, særlig under høyt trykk, skal tåle belastningene de utsettes for og være montert eller beskyttet slik at et brudd ikke skaper risiko.

Maskinen skal også kunne isoleres fra energikildene sine, og gjenværende eller lagret energi skal kunne ledes bort uten at mennesker utsettes for fare.

For hydraulikkpersonell er dette knapt nye problemer. Men de viser hvorfor maskinsikkerhet må omfatte hele maskinens livssyklus og ikke bare konstruksjonen.

En avslått maskin er ikke nødvendigvis en energiløs maskin.

Vedlikehold er også en del av sikkerheten

Hydrauliske systemer endrer seg gjennom levetiden.

Slanger eldes. Tetninger slites. Ventiler kan begynne å lekke internt. Forurensning påvirker komponenter, og innstillinger kan endres. Komponenter byttes ut, og maskiner modifiseres.

Maskinforordningen stiller derfor krav som berører muligheten til å utføre vedlikehold, justering, rengjøring og service på en sikker måte.

Utgangspunktet er at slikt arbeid skal kunne gjennomføres når maskinen står stille. Der dette ikke er mulig, må det finnes andre tiltak som gjør arbeidet sikkert.

Instruksjonene skal også inneholde informasjon om kontrollene og vedlikeholdet som kreves av sikkerhetsgrunner, og, når det er relevant, hvilke komponenter som utsettes for slitasje og hvilke kriterier som gjelder for utskifting.

For hydraulikkbransjen er dette viktig. En sikker konstruksjon må også kunne forbli sikker etter mange års bruk.

Dokumentasjonen blir mer digital

Den nye forordningen er samtidig tilpasset en mer digitalisert arbeidsmåte.

Bruksanvisninger kan under visse forutsetninger gjøres tilgjengelige digitalt. Brukeren skal kunne få tilgang til, laste ned, lagre og skrive ut informasjonen, og produsenten må sikre at instruksjonene er tilgjengelige i den perioden regelverket krever.

For serviceorganisasjoner kan digital dokumentasjon innebære praktiske fordeler. Riktige instruksjoner for for eksempel trykkavlastning, komponentbytte og sikker tilgang kan gjøres lettere tilgjengelige der arbeidet faktisk utføres.

Men digitaliseringen innebærer også nye spørsmål.

Cybersikkerhet kan bli hydraulisk sikkerhet

Når maskiner blir oppkoblet, oppstår det risikoer som knapt ble forbundet med tradisjonell hydraulikk.

Anta at en arbeidsmaskin har elektronisk styrt hydraulikk og kan oppdateres, diagnostiseres eller kommunisere med andre systemer via nettverk.

Hvis noen uautorisert kan påvirke sikkerhetskritiske parametere eller programvare, er problemet ikke bare digitalt. Resultatet kan til slutt bli en fysisk bevegelse av en hydraulisk sylinder eller hydraulikkmotor.

Den nye maskinforordningen tar derfor i større grad hensyn til beskyttelse mot manipulering av sikkerhetsrelevante styresystemer.

Grensen mellom safety og security blir dermed mindre tydelig.

For hydraulikkbransjen innebærer det at cybersikkerhet i enkelte maskiner kan bli en del av arbeidet med å forhindre farlige hydrauliske bevegelser.

Risikovurderingen står i sentrum

Til tross for ny teknologi bygger mye av maskinsikkerheten fortsatt på et velkjent grunnlag: risikoene må identifiseres og håndteres.

Produsenten skal vurdere hvilke risikoer maskinen medfører og konstruere den med hensyn til resultatet. Risikoer skal så langt som mulig elimineres gjennom konstruksjonen, deretter reduseres gjennom beskyttelsestiltak, og gjenværende risikoer håndteres gjennom informasjon og instruksjoner.

For et hydraulisk system kan spørsmålene for eksempel handle om hva som skjer ved slangebrudd, ventilfeil, uventet oppstart, feil i styresystemet, overtrykk eller tap av elektrisk forsyning.

Risikovurderingen blir derfor koblingen mellom forordningens overordnede krav og de tekniske løsningene konstruktøren velger.

Hvordan en slik risikovurdering kan gjennomføres for hydrauliske systemer, kommer Fluiden tilbake til i neste del av artikkelserien.

Standardene hjelper konstruktøren

EU-forordningen beskriver de grunnleggende kravene, men konstruktøren trenger også praktiske verktøy for å omsette dem til tekniske løsninger.

Her får standardene en sentral rolle.

For hydrauliske systemer er SS-EN ISO 4413 en viktig standard. Den behandler generelle regler og sikkerhetskrav for hydrauliske systemer og komponenter og omfatter blant annet konstruksjon, installasjon, bruk og vedlikehold.

I tillegg kommer standarder for for eksempel risikovurdering og sikkerhetsrelaterte deler av styresystemer.

For den som konstruerer moderne elektrohydrauliske systemer, blir det derfor viktig å forstå ikke bare hydraulikken, men også hvordan den samvirker med maskinens øvrige sikkerhetssystemer.

Hva skjer når en gammel maskin bygges om?

Et annet spørsmål som blir særlig interessant for hydraulikkbransjen, er hva som skjer når eksisterende maskiner moderniseres.

Det er vanlig at eldre maskiner får nye hydrauliske komponenter, elektroniske ventilblokker, PLC-systemer, givere, radiostyring eller helt nye funksjoner.

Den nye maskinforordningen inneholder et uttrykkelig begrep for vesentlig endring av en maskin.

Det betyr ikke at et vanlig komponentbytte eller en normal reparasjon automatisk gjør noen til produsent av en ny maskin. Men større fysiske eller digitale endringer som påvirker sikkerheten, kan få betydning for hvem som bærer ansvaret og hvilke krav som må oppfylles.

For hydraulikkselskaper som bygger om og moderniserer maskiner, er dette et spørsmål som fortjener betydelig mer oppmerksomhet.

Fluiden vil derfor vie en egen artikkel til nettopp ombygging og modernisering.

På tide å begynne å forberede seg

20. januar 2027 nærmer seg raskt, og for maskiner som utvikles i dag, er datoen svært relevant.

For hydraulikkbransjen handler forberedelsene ikke om å kaste bort tidligere kunnskap om maskinsikkerhet. Snarere gjelder det å forstå hvordan denne kunnskapen passer inn i en maskinverden der hydraulikk, elektronikk og programvare blir stadig mer sammenkoblet.

Produsenter og konstruktører må forstå det nye regelverket. Service- og ombyggingsselskaper må vite når arbeidet deres kan påvirke maskinens sikkerhet og ansvarsforhold. Og brukere må kunne vedlikeholde og bruke systemene uten at sikkerheten som er bygget inn fra starten, går tapt.

Hydraulikken fortsetter å skape kraften og bevegelsen.

Men sikkerheten rundt den blir stadig mer systemovergripende.